Frykten for det ukjente

Det bor over 15 millioner mennesker i Delhi. Det er tre ganger så mye som i hele Norge. India er stort, noe jeg egentlig ikke innså før jeg befant meg midt i de travle gatene i hovedstaden.New Delhi

Rundt meg svermer det av folk. På seg har de fargerike klær, smykker og slitte sandaler. Alle som en har et stort smil om munnen, og jeg føler at jeg skiller meg ut. Hos meg er farger så godt som ikke-eksisterende, og smilet utrykker mer redsel enn glede. Svetten renner, og det er alt jeg klarer å tenke på.

Jeg vil oppleve, se, smake og føle, men usikkerheten holder meg igjen. Jeg tar meg selv i å stramme grepet rundt lommeboka, samtidig som jeg forsikrer meg om at minst mulig hud kommer til syne. Det siste jeg vil er å provosere. Det irriterer meg at jeg ikke klarer å slappe av og ta til meg alle inntrykkene. Skrekkhistorier fra media har virkelig festet seg i meg, noe som er med på å gjøre meg mer forsiktig enn strengt tatt nødvendig. Hvorfor er alle andre så komfortable?DSC05368

Det virker som om alle prøver å bevise at de ikke er redd. Jeg er misunnelig. Misunnelig på dem som tørr. Jeg vil også prate uten hemninger, springe ute i mørket og krangle med urimelige tuktuk-sjåfører. Jeg føler at frykten for det ukjente hemmer meg i letingen etter det ekte India.

Den paranoide jenta fra nord trenger virkelig å snu tankegangen. Jeg vil endre synet jeg har på landet, jeg vil oppleve noe nytt. Det blir skummelt, men lærerikt.DSC05346

Snart vil nok også jeg legge merke til mer enn myggstikk og stirrende øyne.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *